Barne- og familesaker

Barnefordeling

Når foreldre skiller lag er det en rekke spørsmål som må avklares når det gjelder forholdet til barnet. Det grunnleggende spørsmål er hvem barnet skal bo fast hos, og omfanget av den samværsrett den andre av foreldrene skal ha.

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan løse disse spørsmål ved å avtale seg imellom. Blir foreldrene ikke enige om disse spørsmålene, må domstolene avgjøre dem, jf barneloven § 56.

Før man kan reise sak for tingretten, må det ha vært meklet mellom foreldrene, jf barneloven § 51. Mekling gjelder i de tilfeller der man har felles barn under 16 år og foreldrene avslutter sitt samliv, enten på bakgrunn av ekteskap eller samboerforhold. Alle familierådgivningskontorer tilbyr mekling.

Etter at man har gjennomført mekling, vil foreldrene få en meklingsattest. For å kunne reise sak om foreldreansvar, bosted og / eller samværsordninger, er det et vilkår at foreldrene kan legge frem en gyldig meklingsattest, jf barneloven § 56, annet ledd. En meklingsattest er gyldig i inntil 6 måneder.

Utgangspunktet i barneloven er at barnets beste skal være avgjørende. Dette gjelder både for de avgjørelser som treffes og for selve saksbehandlingen barnefordelingssaker. I den forbindelse er det lovfestet at retten skal påskynde saksbehandlingen så mye som mulig, og at advokater og dommere som behandler slike saker skal vurdere mulighetene for å oppnå forlik mellom foreldrene og legge forholdene til rette for dette.

Dommeren kan la seg bistå av barnefaglig kompetente sakkyndige, som oftest psykologer. I de fleste saker er det best for barnet at foreldrene kommer til enighet, og dette vil ofte virke konfliktdempende og gi bedre grobunn for fremtidig samarbeid mellom foreldrene.

Retten kan også henvise foreldrene til mekling før saken eventuelt behandles i hovedforhandling.
Barn over 7 år har rett til å bli hørt i forbindelse med saken. Dersom barnet er over 12 år gammelt skal det legges stor vekt på hva barnet mener, jf barneloven § 31. Også barn under 7 år skal høres hvis det er i stand til å gjøre seg opp en mening og kunne gi uttrykk for dette. Hvis barnet ikke blir hørt, er dette å anse som en saksbehandlingsfeil.

Skillsmisseoppgjør - Ektefellers formuesforhold

Vi bistår med rådgivning under ekteskapet om felleseie, delingsregler, gjeldsansvar og lignende.
I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å gjøre egne avtaler for ektefellers arverett og inngå en ektepakt(særeie).

Vi bistår med ektepakt under ekteskapet. Hvis skilsmissen blir et faktum, bistår vi ved delingen av boet.

Utgangspunktet er at ektefellene har felleseie hvis ikke annet er avtalt. Det vil si at verdiene skal deles likt mellom ektefellene. Verdier som har sitt opphav i det ektefellene eide før de giftet seg eller senere har fått i arv eller gave, kan skjevdeles.

Begge ektefeller kan i Norge ensidig kreve skilsmisse uten å vise til noen grunn for dette. En skilsmisse innebærer at det skal foretas et skilsmisseoppgjør, et ektefelleskifte, hvor ektefellenes formue, eiendeler og gjeld skal fordeles. Det ene hovedspørsmålet er hvordan verdier og gjelder skal fordeles og det oppstår spørsmål om hva som er felleseie og særeie. Det andre hovedspørsmålet er rent praktisk hvem som skal sitte igjen med boligen, bilen, møbler og andre ting. For mange vil en skilsmisse også reise spørsmål om hvem som skal ha daglig omsorg for felles barn.

Crawford Legal kan veilede deg i ditt skilsmisseoppgjør. Ta kontakt med oss, så tar vi en uforpliktende samtale.

Samboeravtale

Reglene om økonomiske forhold mellom ektefeller gjelder ikke samboere. I noen tilfeller vil hustandsfellesskapsloven komme til anvendelse. Samboere med felles barn har noe arverett. Det anbefales uansett at samboere oppretter felles testamente.

En samboeravtale kan fullt ut regulere hvordan delingen skal skje hvis samboerne flytter fra hverandre.